I begynnelsen av et nytt år er det mange som har som jobb å oppsummere det forrige. I løpet av de neste dagene og ukene vil derfor to ulike kontorer i Pentagon publisere sine kritiske gjennomganger av testing og produksjon av F-35 i 2014 i henhold til amerikanske krav og regler. Dette er viktige rapporter for oss, og vi tar dem svært alvorlig. De er med og sikrer at vi får den kvaliteten vi betaler for og er et viktig bidrag til vår risikostyring. Samtidig så må vi være bevisste på hvem det er som gir ut disse rapportene, og hva de egentlig sier (og hva de ikke sier) slik at både vi og dere der ute kan tolke dem riktig. Her har vi derfor samlet 10 ting som kan være nyttig å vite om de to kontorene og rapportene deres.
Director, Operational Test and Evaluation (DOT&E)
Den første rapporten kommer allerede om noen dager, og gis ut av direktør for operasjonell test og utvikling i det amerikanske forsvarsdepartementet, (Director, Operational Test and Evaluation – DOT&E). Den produseres årlig etter krav fra kongressen som vil ha jevnlige oppdateringer om status innen alle de største amerikanske forsvarsanskaffelsene. Direktøren og hans stab rapporterer derfor hvert år om status innen en lang rekke ulike programmer, og ikke bare F-35 (2013-rapporten dekket for eksempel 312 ulike programmer.)
Det som er viktig å vite om denne rapporten er at:
– dette er en avviksrapport. Den vil derfor sjelden si noe om hva som har gått bra, men fokusere på det DOT&E mener har gått dårlig, og mulige konsekvenser av dette – gjerne i ytterste konsekvens. Den gir derfor bare et inntrykk av deler av F-35-utviklingen, og må ses i sammenheng med andre rapporter og oppdateringer om fremdriften i programmet.
– dette er ikke Pentagons offisielle mening om F-35. DOT&E er et uavhengig organ innen det amerikanske forsvarsdepartementet, og resten av departementet er ikke nødvendigvis enig i det de sier, og DOT&E får heller ikke alltid rett. Det flernasjonale programkontoret JPO, som i denne sammenheng fungerer som Pentagons programkontor for F-35, vil komme med sine vurderinger på lik linje med DOT&E.
– den vil ikke avdekke noen nye og hittil ukjente feil eller mangler i F-35. DOT&E baserer seg i hovedsak på informasjon fra test og utviklingsmiljøene i det flernasjonale programmet og i det amerikanske luftforsvaret og den amerikanske marinen. Dette er informasjon som også rapporteres til partnerlandene, inkludert Norge, og er derfor kjent og tatt med i de løpende norske vurderingene av flyet. Det som er nytt i rapporten er vurderingene DOT&E kommer med, samt erfaringene fra besøk til testbasene. Disse blir viktige for oss når vi skal følge opp produksjonen av de norske flyene mot det flernasjonale programmet og produsentene av flyet og motoren.
– den gir et øyeblikksbilde av F-35-programmet, et bilde som på mange områder allerede kan være utdatert. DOT&E henter inn informasjon gjennom ulike møter og inspeksjoner i løpet av året, og det vil ofte være fremdrift og tiltak som produsentene og/eller programmet har truffet i etterkant som ikke kommer med i rapporten. Blant annet er det vanlig at flere av anbefalingene DOT&E kommer med allerede er fulgt opp når rapporten kommer ut. De avslutter også informasjonsinnhentingen sin på høsten, og får dermed uansett ikke med seg de siste månedene med utvikling i det året de rapporterer for – i dette tilfellet 2014.
– målet med et testprogram er å finne feil. I noen tilfeller er målet med testing ikke å se OM noe går i stykker, men NÅR. Dette gjelder blant annet sprekkdannelser i skroget, som var mye omtalt i mediedekningen av fjorårets rapport. I det tilfellet var målet nettopp å sette flyskroget under press, og se når sprekkdannelser oppstod, og om noe burde endres i flyet for å håndtere dette. At det finnes feil er derfor ikke nødvendigvis negativt, men noe som gir oss mer informasjon om hvor mye F-35 tåler. Dette igjen kan vi bruke for å planlegge senere vedlikehold og oppgraderinger.
– dette kontoret er kommet mye tidligere på banen i F-35-programmet enn det som er vanlig i amerikanske anskaffelsesprogrammer, noe som påvirker omtalen av F-35. Som navnet tilsier har DOT&E ansvar for operasjonell testing, dvs. hvordan flyet fungerer i operativ tjeneste. Slik testing er likevel noe man vanligvis begynner med først etter at utviklingsprogrammet er ferdig. For F-35 skjer ikke dette før i 2017, men siden produksjon av flyet og trening allerede er i gang har en valgt å få DOT&E inn i prosessen mens flyet fortsatt er under utvikling. Dette er for å sikre at deres innspill kommer med så tidlig som mulig. Dette er på mange måter positivt, og har bidratt til at feil og mangler blir fanget opp tidligere. I et tidligere program ville kanskje ikke dette blitt gjort noe med før mye senere etter at flyet var tatt i bruk, noe vi blant annet så under utviklingen av dagens F-16. Samtidig fører dette til at DOT&E mange ganger vil påpeke at F-35 ikke har god nok modenhet eller har for store begrensninger til at de kan drive fullverdig operativ testing. Dette stemmer selvsagt, men det er mye på grunn av at DOT&E denne gang er tidligere ute enn de ellers ville vært, og dermed har flyet heller ikke kommet like langt som de er vant til på det stadiet de involveres. De vil noen ganger også bruke flyets ytelser i test-fasen som grunnlag for kritikk av operativ evne, til tross for at flyet fortsatt ikke har tillatelser eller mulighet til å bruke alle systemene om bord, eller manøvrere like hardt som de skal kunne gjøre senere. Dette er ting som vil justeres etter hvert som utviklingen fullføres.
Department of Defense Inspector General (DoD IG)
Det amerikanske forsvarsdepartementet omsetter hvert år for enorme summer, og det ble derfor på 80-tallet opprettet en egen internrevisjon som skulle se på hvorvidt føderale regler for drift og anskaffelse følges i bruken av disse midlene. Dette er også en rapport som produseres med jevne mellomrom, og som leveres til kongressen.
Det som er viktig å vite om denne rapporten er at:
– den avdekker ingen feil i designet av F-35. Rapporten vurderer faktisk ikke flyet i hele tatt, men peker blant annet på hvor mange ganger kvalitetskontrollen har måttet gripe inn i løpet av året for å korrigere hendelser i produksjonen av flyet. Dette igjen viser hvor strenge krav som stilles til kvalitet i produksjonen av F-35.
– pålegg om utbedringer som gis av DoD IG og som omtales i denne rapporten gjelder ikke flyet, men produksjonsprosesser og anlegg. Det vil si at når DoD IG melder at enten Lockheed Martin, Pratt & Whitney eller andre underleverandører er i ferd med å fikse noe, så gjelder dette IKKE utbedringer av feil i flyet, men i prosedyrer, dokumentasjon og annet som ikke er henhold til reglene.
– den teller med alt fra verktøy som legges på galt sted til materialer som ikke brukes riktig og for dårlig opplæring av personell. Den omfatter dermed alt fra slurv til mer alvorlige feil og mangler i produksjonsprosessen, og alt telles med i det overordnede bildet.
– rapporten vurderer også det flernasjonale programkontoret (JPO) og andre deler av Pentagon. Om DoD IG oppdager for dårlige rutiner så gir det oss som partner viktig dokumentasjon for å kreve at kontrollen blir bedre og at ledelsen i programmet treffer tiltak. Den blir derfor et viktig redskap for oss når vi skal sikre at prosessen rundt norske F-35 er best mulig.
Begge disse rapportene er svært kompliserte, og kan være krevende å sette seg inn i uten at en har kjennskap til programmet. Så snart rapportene er offentlige vil vi derfor legge ut artikler både her på bloggen og på de offisielle nettsidene våre www.kampfly.no der vi går gjennom noen av de viktigste punktene. Vi vil også invitere journalister som er interessert i rapportene til bakgrunnsamtaler hvor fagfolk fra programmet vil kunne gå gjennom innholdet, og svare på spørsmål. Vi kan heller ikke love å ha endelige svar på alt, men ønsker å gjøre vårt for å bidra til debatten om F-35. Følg oss gjerne på Twitter og på nyhetsbrevet vårt for mer informasjon og oppdateringer om rapportene.