En av oppgavene våre i Kampflyprogrammet er å følge opp den tekniske utviklingen av flyet på vegne av Norge. Mitt ansvar er å sørge for at flyene som leveres til Norge møter de operative kravene Forsvaret har stilt. I det arbeidet kommer vi stadig over store og små utfordringer som programmet må løse. De fleste fikses så fort at det ikke blir noe større problem, men noen ganger fører de til midlertidige begrensninger i bruken av F-35, og da blir det raskt noe annet. Det siste som er kommet opp er knyttet til utskytingssetet i F-35 (trykk «mer» for å lese om den siste utviklingen her.)
F-35 presser grensene på en rekke områder, inkludert hvem som skal kunne fly dem. Målet er at flyene i fremtiden skal kunne brukes av flygere av nær sagt alle kroppstyper og størrelser, både kvinner og menn, og da må sikkerhetsutstyret tilpasses deretter. Det er derfor stilt et krav til at utskytningssetet i F-35 må kunne håndtere flygere som veier så lite som 109 pund, eller 49,44 kg. Til sammenligning tilsvarer dette i følge Norsk helseinformatikk omtrent det en gutt på 13 til 14 år er ventet å veie i Norge. Dette er svært krevende når setet samtidig skal kunne håndtere folk som veier opp mot 100 kg eller mer, og som skal sikre at alle kan komme tilnærmet uskadet fra en utskyting.
(Videoen over er fra seteprodusenten Martin Baker, og gir flere detaljer om utskytningssetet i F-35. Videoen viser også flere av testene som er gjennomført, og du ser tydelig hvilke krefter som er i sving.)
Det amerikanske tidsskriftet Defense News har denne uka skrevet at det amerikanske luftforsvaret har innført en midlertidig nedre vektgrense for F-35-flygere på 136 pund, eller ca. 61 kg. Dette kommer etter at tester med «test dummies» har vist at når en svært lett flyger skytes ut fra et F-35 som holder lav hastighet så vil setet vri seg før flygerens egen fallskjerm løses ut. Dette skyldes at tyngdepunktet under disse forholdene kommer på feil sted i setet. Når da flygeren dras ut at setet av sin egen fallskjerm kan hodet til en svært lett flyger bli vridd på en måte som kan gi nakkeskader. Siden kravene sier at dette ikke skal kunne skje blir produsenten av setet, Martin Baker, og flyprodusenten Lockheed Martin pålagt å treffe tiltak som utelukker dette, og inntil videre tillates ikke så lette flygere å fly F-35. Dette er et godt eksempel på hvorfor det er viktig med et testprogram, og en prosess vi støtter fullt ut.
Så blir gjerne spørsmålet – hvilke konsekvenser får dette for Norge? Svaret er at de ikke får konsekvenser for oss. Vi har lenge hatt en nedre vektgrense for F-16-flygere som er høyere enn den midlertidige nedre grensen som nå er satt for F-35. Vi har derfor ingen norske flygere som er så lette. Til og med i USA, hvor de så langt har utdannet over 200 F-35-flygere, er det bare èn flyger som er rammet av den midlertidige grensen. De første norske flygerne vil derfor fortsette treningen som normalt. Så snart nye tester bekrefter at problemet er rettet opp vil det amerikanske luftforsvaret oppheve den midlertidige begrensningen de har satt, og flyet kan igjen brukes av alle som oppfyller det planlagte minstekravet for F-35.
Det er viktig å være klar over at både vi i Kampflyprogrammet, Forsvaret og våre partnere tar sikkerheten til flygerne på alvor, og vil ikke under noen omstendighet tillate våre flygere å fly et fly der marginene ikke er tilstrekkelige på sikkerhetsutstyret. For det amerikanske luftforsvaret har denne problemstillingen medført midlertidige begrensninger, mens for oss som lenge har hatt andre krav til størrelse på våre flygere er vi godt innenfor de marginene som er satt. Uansett følger vi nøye utviklingen i saken videre for å påse at produsentene løser problemet, og vi får levert det alle partnerne har satt som krav til flyet når det er ferdig utviklet.