I USA fortsetter debatten rundt F-35, og i jula så vi at konflikten rundt utfasingen av det amerikanske nærstøtteflyet A-10 nå har spilt over i media. Forkjempere for A-10 mener at flyet må videreføres grunnet påståtte svakheter i F-35. Det er bare ett problem med disse påstandene – de er ikke riktige.
Lurer du på hva slags fly A-10 er? Se mer info nederst!
Det er spesielt to områder hvor enkelte kritikere mener F-35 kommer til kort i forhold til det eldre, dedikerte nærstøtteflyet A-10.
Optisk sensor.
For det første skal den optiske sensoren i F-35 som brukes for å finne og identifisere mål på bakken være for dårlig. Kameraet i sensoren hevdes å ha for dårlig oppløsning, den kan ikke sende videobilder direkte ned til bakkestyrker, og den har ikke mulighet til å fungere som en «laserpeker» for bakkestyrker (IR-pointer). Det hevdes også at det ikke finnes noen planer for å oppgradere sensoren i fremtiden. Dette hevder A-10-forkjemperne setter det amerikanske luftforsvaret ti år tilbake i tid med tanke på kapasitet til å drive nærstøtte.
Flere norske flygere jeg har snakket siden sakene kom ut mener disse påstandene fremstår som svært merkelige. Selv om det stemmer at det er kommet sensorer med bedre oppløsning siden kravene for F-35 ble skrevet, så er sensoren fortsatt mer enn god nok til å gjøre jobben.
“Den første runden med oppgraderinger av EOTS, altså den optiske sensoren i F-35 er ventet allerede i Block 4, og og denne vil leveres til norske fly mellom 2022 og 2024. Dette er den første runden med videreutvikling av flyet, og vil også inkludere en datalink for å sende video til bakkestyrker. At det ikke finnes planer for videre utvikling av sensoren i F-35 er dermed direkte feil,» sier Charles Svensson, som er programleder operativt i Kampflyprogrammet og generelt litt skeptisk til mye av kritikken som kommer fra forkjemperne for A-10.
“Det kan virke som om de prøver å fremstille en del verktøy og våpen de er blitt vant til å bruke som helt avgjørende for å kunne drive nærstøtte. Dette er sikkert nyttige hjelpemidler, og vi bruker flere av dem selv, men de er på ingen måte avgjørende og er ofte tilleggsfunksjoner som kompenserer for de begrensningene vi ellers har i eldre fly.”
Begrensningene Charles snakker om handler først og fremst om hvordan sensoren på eldre fly som A-10 og F-16 blir et tilleggssystem som flygeren må styre uavhengig av alle de andre systemene om bord. Bildet fra targeting poden vises på en liten skjerm i cockpit, og poden har ikke mulighet til å samarbeide med radar og andre optiske systemer om bord, slik som på F-35. Den store styrken til F-35 er nettopp integrasjonen av de ulike systemene, som vil gi flygeren et mye bedre bilde av hva som skjer både i lufta og på bakken, noe Charles og de andre flygerne i Kampflyprogrammet mener vil gi et enormt løft i forhold til dagens F-16.
Begrenset utvalg av våpen
Kritikerne hevder også at F-35 vil mangle flere typer våpen som det amerikanske luftforsvaret bruker i dag for å gi nærstøtte til bakkestyrker. Blant annet mener de at kanonen er for dårlig, og at det mangler mulighet for bruk av presisjonsstyrte raketter, samlet sett det kritikerne kaller «fremoverskytende våpen.»
«Det er kanskje ikke så rart at A-10-forkjempere mener kanon og raketter er viktige våpen når A-10 selv er spesialdesignet for å bruke disse,» sier Frode Dahl, som er sjef for operativ analyse i Kampflyprogrammet. Han tilbrakte nylig to uker i Storbritannia for å se på fremtidig bruk av F-35 i nettopp nærstøtteoperasjoner sammen med britene.
«Når de hevder at et nærstøtteoppdrag bør gjennomføres først med raketter og så andre våpen, som en kanon, så preges de nok litt for mye av sin egen bakgrunn. Det er stort sett bare amerikanerne som opererer slik med kampfly, og da nesten utelukkende med A-10. Andre multirolle-kampfly som ikke opererer slik, inkludert F-16, er fortsatt fullt ut i stand til å gi nærstøtte til bakkestyrker gjennom bruk av presisjonsstyrte bomber, og har gjort det et utall ganger i operasjoner de siste årene» forteller Frode.
Kanonen på F-35 kritiseres også for å bli klar alt for sent, og for å ha alt for få skudd tilgjengelig. Frode mener denne kritikken både er gal og nok en gang preges av hvordan en tidligere har løst nærstøtteoppdrag.
«For det første er programvareversjonen som støtter kanonen klar i 2017, og ikke i 2019 slik det hevdes, og dette er i tråd med den planen som vi har jobbet etter siden 2010. Dette er altså ingen ny forsinkelse eller noen programvarefeil. Norge utvikler også en helt ny ammunisjonstype for F-35 som sikrer at vi får mest mulig effekt ut av de skuddene vi faktisk har tilgjengelig.»
Frode bekrefter at F-35 bærer færre skudd enn tidligere fly, men at hvert enkelt skudd til gjengjeld har mye mer effekt. Flygerne vil avfyre disse i korte byger mot målene, akkurat slik en gjør med F-16 i dag. F-35 har også lavere skuddtakt enn F-16, noe som gjør at ammunisjonen kan spres over flere byger.
«Det er ganske påfallende at kritikerne omtaler 180 skudd som ‘nok til en taktisk avfyring.’ Det er bare ett vestlig kampfly som bruker så mye ammunisjon på en gang, og det er A-10, et fly som er bygget rundt en kanon med ekstremt høy skuddtakt, og som har det som hovedvåpen. Det blir helt umulig å bruke det som en standard for andre fly.»
«F-35 er heller ikke ment å bruke kanonen som hovedvåpen mot verken luft- eller bakkemål. I nærstøtteoperasjoner vil vi hovedsaklig bruke små presisjonsstyrte bomber kalt SDB II (Small Diameter Bomb II) sammen med andre laser- og GPS-styrte bomber slik vi gjør i dag, og vi vil da ikke lenger trenge å fly lavt over bakken og bruke kanon eller raketter med forholdsvis kort rekkevidde. I stedet kan F-35 ligge over et stridsområde og bruke flyets sensorer og systemer for å støtte bakkestyrkene, og sende presisjonsstyrte våpen ned som samlet vil gi oss mye bedre evne enn vi har i dag.»
A-10: brukes kun av det amerikanske luftforsvaret og ble utviklet på 60 og 70-tallet for å støtte bakkestyrker og bekjempe sovjetiske stridsvogner i en mulig europeisk krig. Da flyet var et av svært få som var spesialdesignet for støtte av bakkestyrker ble det raskt en arbeidshest i de konfliktene amerikanerne ble involvert i på Balkan, i Afghanistan og i Midtøsten i årene etter den kalde krigen, hvor små grupper av bakkestyrker ofte havnet i situasjoner hvor presis ildstøtte på kort varsel kunne være helt avgjørende. Da A-10 i liten grad er egnet til andre typer oppdrag enn nærstøtte har flyet dekket store deler av disse oppdragene, og er etter hvert tenkt erstattet av F-35 som kan løse et mye bredere spektrum av oppdrag.
Selv om A-10 er kraftig oppgradert siden det ble introdusert løser det i hovedsak oppdragene på samme måte den dag i dag. Flygeren finner målet, går ned i lav høyde, sikter ved å peke hele flyet mot målet, og angriper fra relativt kort avstand med flyets maskinkanon eller raketter. Selv om flyet er modernisert for å bruke mer moderne våpen, som presisjonsstyrte bomber, så er dette fortsatt den vanligste måten for flyet å operere på. Takket være pansringen rundt flygeren er denne beskyttet mot lettere trusler, som maskingeværild og lett luftvern, og kan derfor operere lavt over bakken for å støtte egne styrker.