2017 blir ett svært spesielt år for oss i Kampflyprogrammet. Ikke bare skal vi mer enn doble flåten med norske F-35 fra 4 til 10 i løpet av året, men vi skal også få de første flyene til Norge tidlig i november. Det vil si at vi både skal ta imot flere fly enn noen gang før, samtidig som Forsvaret med vår hjelp skal drifte flere enn noen gang, og det på flere steder enn tidligere.
Samtidig er det flere ting som går som vanlig, og det inkluderer de årlige rapportene fra amerikanske revisjons- og testmyndigheter. Disse skaper ofte store medieoppslag, og kan skape et inntrykk av at programmet nå plutselig står overfor nye utfordringer. Det er ikke nødvendigvis tilfelle – som Morten Hanche skrev i fjor sommer så er ikke manglende perfeksjon i utviklingsprogrammer det samme som katastrofe. Utvikling av kampfly er en kompleks prosess hvor vi vil møte utfordringer underveis.
Den første rapporten som nå er på vei er fra direktøren for operasjonell testing og utvikling (DOT&E) – og vi poster her noen punkter som vi også la ut i januar for to år siden, og som er like relevante den dag i dag. Dette er en rapport som produseres årlig etter krav fra kongressen som vil ha jevnlige oppdateringer om status innen alle de største amerikanske forsvarsanskaffelsene. Direktøren og hans stab rapporterer derfor hvert år om status innen en lang rekke ulike programmer, og ikke bare F-35 (fjorårets rapport dekket for eksempel 312 ulike programmer.)
Det som er viktig å vite om denne rapporten er at:
– dette er en avviksrapport. Den vil derfor sjelden si noe om hva som har gått bra, men fokusere på det DOT&E mener har gått dårlig, og mulige konsekvenser av dette – gjerne i ytterste konsekvens. Den gir derfor bare et inntrykk av deler av F-35-utviklingen, og må ses i sammenheng med andre rapporter og oppdateringer om fremdriften i programmet.
– dette er ikke Pentagons offisielle mening om F-35. DOT&E er et uavhengig organ innen det amerikanske forsvarsdepartementet, og resten av departementet er ikke nødvendigvis enig i det de sier, og DOT&E får heller ikke alltid rett. Det flernasjonale programkontoret JPO, som i denne sammenheng fungerer som Pentagons programkontor for F-35, vil komme med sine vurderinger på lik linje med DOT&E.
– den vil ikke avdekke noen nye og hittil ukjente feil eller mangler i F-35. DOT&E baserer seg i hovedsak på informasjon fra test og utviklingsmiljøene i det flernasjonale programmet og i det amerikanske luftforsvaret og den amerikanske marinen. Dette er informasjon som også rapporteres til partnerlandene, inkludert Norge, og er derfor kjent og tatt med i de løpende norske vurderingene av flyet. Det som er nytt i rapporten er vurderingene DOT&E kommer med, samt erfaringene fra besøk til testbasene. Disse blir viktige for oss når vi skal følge opp produksjonen av de norske flyene mot det flernasjonale programmet og produsentene av flyet og motoren.
– den gir et øyeblikksbilde av F-35-programmet, et bilde som på mange områder allerede kan være utdatert. DOT&E henter inn informasjon gjennom ulike møter og inspeksjoner i løpet av året, og det vil ofte være fremdrift og tiltak som produsentene og/eller programmet har truffet i etterkant som ikke kommer med i rapporten. Blant annet er det vanlig at flere av anbefalingene DOT&E kommer med allerede er fulgt opp når rapporten kommer ut. De avslutter også informasjonsinnhentingen sin på høsten, og får dermed uansett ikke med seg de siste månedene med utvikling i det året de rapporterer for – i dette tilfellet 2016.
– målet med et testprogram er å finne feil. I noen tilfeller er målet med testing ikke å se OM noe går i stykker, men NÅR. Dette gjelder blant annet sprekkdannelser i skroget, som var mye omtalt i mediedekningen av fjorårets rapport. I det tilfellet var målet nettopp å sette flyskroget under press, og se når sprekkdannelser oppstod, og om noe burde endres i flyet for å håndtere dette. At det finnes feil er derfor ikke nødvendigvis negativt, men noe som gir oss mer informasjon om hvor mye F-35 tåler. Dette igjen kan vi bruke for å planlegge senere vedlikehold og oppgraderinger.
– dette kontoret er kommet mye tidligere på banen i F-35-programmet enn det som er vanlig i amerikanske anskaffelsesprogrammer, noe som påvirker omtalen av F-35. Som navnet tilsier har DOT&E ansvar for operasjonell testing, dvs. hvordan flyet fungerer i operativ tjeneste. Slik testing er likevel noe man vanligvis begynner med først etter at utviklingsprogrammet er ferdig. For F-35 skjer ikke dette før i 2017, men siden produksjon av flyet og trening allerede er i gang har en valgt å få DOT&E inn i prosessen mens flyet fortsatt er under utvikling. Dette er for å sikre at deres innspill kommer med så tidlig som mulig. Dette er på mange måter positivt, og har bidratt til at feil og mangler blir fanget opp tidligere. I et tidligere program ville kanskje ikke dette blitt gjort noe med før mye senere etter at flyet var tatt i bruk, noe vi blant annet så under utviklingen av dagens F-16. Samtidig fører dette til at DOT&E mange ganger vil påpeke at F-35 ikke har god nok modenhet eller har for store begrensninger til at de kan drive fullverdig operativ testing. Dette stemmer selvsagt, men det er mye på grunn av at DOT&E denne gang er tidligere ute enn de ellers ville vært, og dermed har flyet heller ikke kommet like langt som de er vant til på det stadiet de involveres. De vil noen ganger også bruke flyets ytelser i test-fasen som grunnlag for kritikk av operativ evne, til tross for at flyet fortsatt ikke har tillatelser eller mulighet til å bruke alle systemene om bord, eller manøvrere like hardt som de skal kunne gjøre senere. Dette er ting som vil justeres etter hvert som utviklingen fullføres.
Vi jobber hele tiden tett sammen med de andre partnerlandene for å sørge for at vi følger opp de punktene som omtales i rapporten, og for å håndtere mulige konsekvenser for de norske flyene. Erfaringen vi bygger med F-35 hver dag på Luke Air Force Base øker tryggheten for at vi både får det vi har bestilt, og at disse flyene vil gi den styrkingen av den norske forsvarsevnen som var forventet. Dette er noe vi vil kunne si enda mer om i tiden fremover når flyene etter hvert kommer til Norge.