Denne uka har det blitt meldt i flere utenlandske medier at programmet nå har kommet frem til en «tentativ» avtale med Lockheed Martin for den åttende produksjonsserien av F-35, den såkalte LRIP 8, hvor prisen for de ulike variantene av flyet samlet presses ned ytterligere 3,6%. Men hva innebærer det at avtalen er «tentativ» og hva betyr det for Norge?
Slik vi har snakket om tidligere på bloggen så undertegner vi ikke kontrakter direkte med Lockheed Martin om fly, eller med Pratt & Whitney for motorer. Alle bestillinger og kontrakter går gjennom det flernasjonale programkontoret i USA, Joint Program Office, eller JPO. Det som har skjedd nå med LRIP 8 (markert med L-VIII i illustrasjonen øverst) er at programmet, basert på partnernes bestillinger, har forhandlet frem det de mener er den best mulige avtalen med Lockheed Martin, og deretter har inngått en tentativ avtale om den neste produksjonsserien. Grunnen til at denne er tentativ er at når programmet nå har gjort sitt, så skal partnerne hver for seg gå gjennom kontrakten og godkjenne denne. Våre folk her hjemme og i USA har nå fått all dokumentasjonen, og sitter og graver gjennom denne og dobbeltsjekker at alt er i henhold til norske krav. Først når vi, og alle de andre landene har akseptert avtalen er den endelig, og da kan kontrakten underskrives. Dette er dermed nok et eksempel på hvordan programmet og de ulike partnerlandene samarbeider overfor industrien.
Har du spørsmål om hvordan prosessen fungerer, og hvordan vi gjennomfører kjøpet av norske fly? Spør oss gjerne på Twitter!