Fredag kom det en ny runde med oppslag rundt F-35 og kostnader, og da både rundt hva som skal ha blitt sagt da vi valgte F-35 i 2008, og ikke minst rundt hva de kommer til å koste i drift. Vi har hele tiden vært åpne og på hva vi mener kostnadene blir, og her har vi samlet linker til en rekke dokumenter og sider som viser ikke bare hva som ble sagt i 2008, men også historikken siden den gang.
Hva har vi sagt til Stortinget?
Utvidet fremskaffelsesløsning – anbefaling av F-35
Dette er dokumentet som forgjengeren til Kampflyprogrammet, «prosjekt fremtidig kampflykapasitet» leverte til regjeringen i oktober 2008. Det oppsummerer den evalueringen som var gjort av de ulike kandidatene, inkludert operative spørsmål og økonomi, og anbefalte valg av F-35.
Basert på den utvidede fremskaffelsesløsningen la regjeringen frem en proposisjon for Stortinget (St.prp. nr. 36 (2008–2009)) der en bad om støtte til valg av F-35. Denne innstillingen er komiteens vurdering og anbefaling til Stortinget, og her omtales kostnader og grunnlag for valg av F-35 i enda mer detalj. Her er også en oversikt over spørsmål og svar fra Stortinget til departementet under behandlingen av proposisjonen og et referat fra den åpne høringen i Stortinget.
Siden 2008 og 2009 har det blitt lagt frem flere andre dokumenter til Stortinget om kostnader, inkludert langtidsplanen for Forsvaret i 2012, med tilhørende «kostnadsvedlegg», den første og den andre runden i hovedanskaffelsen i 2013, og endelig, nå nettopp i oktober 2014.
Hva har vi sagt på nettsidene våre tidligere?
Helt siden vi la om sidene våre og startet kampfly.no i 2013 har vi hatt egne sider rundt kostnader, og hvordan vi har kommet frem til de enkelte tallene. Disse har vi prøvd å oppdatere etter hvert slik at de hele tiden skal gi et bilde som er oppdatert og forståelig som mulig.
Hva koster egentlig nye kampfly?
Den viktigste sida vår – oppdatert oversikt over hva som er de gjeldende tallene for både investering og levetidskostnader og med linker til kildedokumentene.
Slik beregner vi kampfly-kostnadene
Artikkel publisert i vår der vi går gjennom prosessen bak de årlige oppdateringene vi gjør av beregningene våre. Artikkelen kom ut før vi fikk de siste tallene for JSM, og er derfor ikke helt oppdatert. Prosessen er likevel fortsatt den samme.
Her går vi gjennom noen av de vanligste mytene om kjøpet av F-35 – blant annet at prisen skal ha blitt mangedoblet siden 2008 – noe den så absolutt ikke har! (Kun økt med i underkant av 6% pga. ny tidsplan og nye tall for JSM.)
Og for å forklare hvordan tallene kan ha endret seg mens kostnaden er den samme – her er infografikk vi laga tidligere i år (merk at den også er fra tiden før de nye JSM-tallene…!)
Og for å få med det siste – her er innlegget fra statssekretær Øystein Bø i Adressa i helga:
Misforstått om kampflykostnader
I fredagens utgave av Adresseavisen presenterer Per Marius Frost-Nielsen og Venstres Ola Elvestuen det som dessverre må regnes som misforståelser rundt kostnadene for de nye kampflyene F-35.
Den første misforståelsen er at Norge skal ha fått en eller annen form for spesialavtale rundt flypris eller industriavtaler for at vi skulle velge F-35. Den andre er at vi ved å redusere antall fly enkelt kan redusere de årlige driftskostnadene for flyet. Ingen av delene stemmer.
Det Frost-Nielsen ser ut til å overse er at vi ikke kjøper F-35 direkte fra USA, men at vi deltar som ett av ni land i et partnerskap. Alle landene i partnerskapet betaler samme grunnpris for flyene gjennom felles forhandlinger med produsenten hver gang en ny produksjonsserie skal bestilles. Når vi forhandler om prisen for flyet så gjør vi det i fellesskap, ikke hver for oss. Det er derfor ikke mulig for verken USA eller Lockheed Martin å gi Norge noen form for spesialbehandling i denne sammenheng.
Det samme gjelder industriavtalene. For F-35 eksisterer det ikke noen form for tradisjonell gjenkjøpsavtale der vi garanteres en viss mengde kontrakter. I stedet konkurrerer industrien i partnerlandene om å levere deler, og ikke minst vedlikehold til flyene, og da velges de som kan tilby den beste kombinasjonen av kvalitet, leveransedyktighet og pris. Regjeringen arbeider målrettet for å fremme norsk industri som leverandører til F-35 programmet, men heller ikke her er det mulig for USA eller Lockheed Martin å gi Norge noen form for spesialbehandling.
Den andre misforståelsen gjelder antall fly og driftskostnader. Antall fly vi kjøper er basert på ambisjonsnivået som Stortinget har vedtatt for forsvaret av Norge. Ambisjonen innebærer en kombinasjon av tilstrekkelig beredskap, reaksjonstid og utholdenhet til å løse flere krevende oppdrag samtidig. Basert på analyser ved blant annet Forsvarets forskningsinstitutt og Etterretningstjenesten har Forsvaret kommet frem til at minimumsantallet for Norge er 52 fly, noe som er bredt forankret i Stortinget. Det er dermed en direkte sammenheng mellom antall kampfly og Norges forsvarsambisjon.
Kutter vi antall fly vil vi ikke nå ambisjonsnivået Stortinget har vedtatt, og vi vil få en redusert evne til å forsvare Norge når det virkelig kreves. Driftskostnadene påvirkes av mye mer enn hvor mange fly vi kjøper – blant annet aktivitetsnivå, organisering, og vedlikehold. En reduksjon i antall fly vil derfor ikke ha forholdsmessig samme effekt på de totale driftskostnadene. Da reduserer vi verdien av Forsvaret mye mer enn vi sparer på driftsbudsjettet.