Den første flyturen med norsk F-35 på Ørland flystasjon under mottaksseremonien den 10. november 2017. FOTO: Daniel Kalinikov/Forsvaret

I dagens samfunn øker mengden tilgjengelige elektroniske data hvor deler av disse dataene lagres og benyttes i ulike sammenhenger. Tilsvarende kan ny teknologi gjøre det mulig å samle og bruke større mengder data enn tidligere. Innføringen av et 5. generasjons høyteknologisk kampfly er intet unntak. Utviklingen er en del av et stadig mer digitalt samfunn, der det er viktig å ha tilgang til riktig informasjon og kunne nyttiggjøre seg denne informasjonen, samt ha kontroll på hvilken informasjonen vi deler, og hvem vi deler den med.

Som en del av våpensystemet F-35 er det særlig to uavhengige datasystemer som er viktige. Det ene systemet kalles ALIS, og det andre er et reprogrammeringslaboratorie.

ALIS står for Autonomic Logistics Information System, og er det verdensomspennende informasjonssystemet som skal ivareta vedlikeholdsdata, etterforsyningsdata med mer, for den samlede internasjonale F-35-flåten. Ved å få tilgang til vedlikeholdsdata fra hele den globale flåten av fly, kan industrien justere og optimalisere understøttelsessystemet slik at vi som brukere får levert den ytelsen vi har behov for på en mest mulig kostnadseffektiv måte til riktig tid. I tillegg benyttes ALIS av de ulike nasjonene til å planlegge og gjennomføre trening, og å loggføre treningsdata. Norge og alle andre F-35-brukere er tilknyttet ALIS, noe som er både nødvendig og verdifullt for oss. Samtidig er vi opptatt av å ha kontroll på informasjonen vi deler i dette systemet. Noe informasjon vil vi dele med produsentene for at understøttelsessystemet skal fungere optimalt, mens annen informasjon ikke er relevant for de samme produsentene. Den informasjonen som kun er relevant for våre nasjonale behov ønsker vi å holde for oss selv. Alle nasjonene i partnerskapet har derfor satt krav til et filter (gateway) hvor nasjonene kan filtrere ut utvalgte data i datastrømmen som deles i systemet tilbake til produsenten Lockheed Martin. Det flernasjonale kampflykontoret jobber med å utvikle én felles løsning for å kunne gjøre dette iht. kravet fra oss brukere. Dette er noe som er planlagt lenge. Kampflyprogrammet frykter ikke at vi vil komme i en situasjon hvor vi deler for mye informasjon om F-35, slik enkelte norske medier har antydet.

Det andre systemet er det såkalte reprogrammeringslaboratoriet. Dette er en fasilitet etablert i USA som skal sørge for å programmere Mission Data Files som lastes i flyene før bruk. Dette kan beskrives som et bibliotek over mulige trusler i de områdene hvor F-35 skal operere. I denne programmeringen benyttes også rent nasjonale data som blant annet skal optimalisere flyets sensorer for operasjoner i våre nærområder. Tilsvarende deler nasjonene data der de skal operere sammen i felles operasjoner andre steder i verden. Norge har inngått et samarbeid med Italia om å fellesfinansiere anskaffelsen og driften av et laboratorium der vi selv kan legge inn nasjonale sensitive data, slik vi i dag gjør på F-16. Dette omtales som Norway Italy Reprogramming Laboratory (NIRL), der vi deler på tiden vi benytter fasiliteten til nasjonale oppgaver. Vi gjør dette for ikke å være avhengig av andre for å kunne operere våre fly til forsvar av Norge, og for å ha kontroll på våre egne sensitive data til enhver tid. NIRL er en av totalt fire reprogrammeringslaber som er organisert i en egen Enterprise hvor alle er lokalisert i USA. Disse laboratoriene sørger samlet for programmering av Mission Data Files til alle F-35 brukernasjoner.