Når kampflyene har landet i Norge, hva skjer da? Kan flyentusiaster og «spottere» vente seg hektisk flyaktivitet med F-35A i dagene og ukene som kommer?
Allerede i november i år lander de første norske F-35A i Norge. I dette innlegget skriver jeg derfor om hva vi skal drive med i tiden etter: Hvordan vi skal forberede oss til å levere en operativ avdeling i slutten av 2019. Jeg mener det er viktig å skape forståelse for hva vi har planlagt å gjøre. Ikke minst fordi det fra utsiden iblant kanskje kan se ut som om vi egentlig ikke gjør så mye. Ved å gå ut tidlig håper jeg at vi kan unngå unødvendige «sensasjoner» i media. Eller i det minste sørge for at «sensasjonene» ikke bunner i misforståelser eller mangel på informasjon fra Forsvaret.
Fem sensasjonelle saker
Som en bonus kommer jeg en av de kommende dagene til å skrive om seks «sensasjonelle» overskrifter om innføringen av F-35, som kanskje kan bli trykket vinteren 2017/2018. Jeg kommer samtidig til å forsøke å rydde opp i misforståelsene på forhånd, i håp om at norsk media i stedet kan fokusere på noe annet neste vinter. For eksempel hvor heldig stilt det norske Forsvaret er, når også F-35A kommer med på laget.
«Det er slett ikke uvanlig med ganske dårlige værforhold langs norskekysten i midten av november, og en tidlig vinterstorm er alt som skal til.»
Vi planlegger å bringe de første norske F-35A til Norge allerede i første halvdel november. Det blir planlagt med pomp og prakt, og målet er at flyene skal være i landet til den 10. november – på Luftforsvaret sin bursdag! Jeg synes det er fin symbolikk i dette. Samtidig må jeg si at jeg ikke blir direkte sjokkert om «Murphy» skulle finne på å spolere markeringen den 10. Det er slett ikke uvanlig med ganske dårlige værforhold langs norskekysten i midten av november, og en tidlig vinterstorm er alt som skal til. Likevel håper jeg virkelig å få se de nye norske kampflyene fly til Ørland den 10. november 2017. Det blir en merkedag.
Etter at flyene har ankommet
Det første som kommer til å skje etter at flyene har landet på Ørland, er at Forsvaret vil gjøre en egen mottakskontroll. Dette er en utvidet kontroll i tillegg til hva både Lockheed Martin og amerikanske myndigheter allerede har gjort på Forsvarets vegne. Dette henger sammen med at Forsvaret tar luftdyktighet – arbeidet med å sikre at flymaskiner er trygge å operere – på alvor. Luftdyktighetsarbeidet innebærer et strengere regime enn vedlikehold og EU-kontroll av bilen din – noe jeg som bruker av F-35A setter pris på.
Vi skal gjennom en ufattelig mengde ulike forberedelser før vi er klare til å begynne flyoperasjoner med F-35A i Norge. Jeg har ikke tenkt å forsøke å beskrive alt vi skal holde på med, men jeg har tenkt å skrive noe om hva vil gjøre som direkte forberedelser til flyging.
Lese seg opp på ny programvare
De norske flygerne som skal starte flyging med F-35A i Norge, har fløyet treningen sin til da i maskiner med en eldre programvare. Elevflygingen på Luke Air Force Base foregår med programvaren 3i, mens de nye norske flyene blir levert med den mer moderne 3F. I tillegg vil de norske flyene bli utstyrt med bremseskjerm etter ankomst i Norge. De norske flyene blir unike, i alle fall i første omgang, fordi de er utstyrt med denne bremseskjermen. Bremseskjermen er laget for å gjøre det mulig å operere fra glatte rullebaner, men ingen av skoleflyene på Luke har denne bremseskjermen. Derfor må vi bruke tid på å først lese oss opp på den nye programvaren og på bremseskjerm-systemet.
«Disse prosedyrene må rett og slett sitte når du opererer et enseters kampfly – det er ingen andre til å passe på deg.»
I tillegg til å studere tekniske data og nye prosedyrer, vil vi øve i simulatoren. Vi kommer til å bruke mye tid i simulatoren på å øve grunnleggende ferdigheter, instrumentflyging, landing med bremseskjerm og også introduksjon av den nye programvaren, 3F. Vi kommer til å legge spesiell vekt på å øve instrumentflyging – det å fly i skyer og dårlig vær. Disse prosedyrene må rett og slett sitte når du opererer et enseters kampfly – det er ingen andre til å passe på deg. I utgangspunktet er norske flygere godt drillet i slik flyging, men instrument-prosedyrene blir ikke akkurat skjerpet av flygingen i evig solskinn i Arizona-ørkenen. Derfor må vi ta det pent og bruke tid på å øve oss opp igjen.
Øve på instrumentflyging
Mange av disse forberedelsene kommer vi til å være ferdige med før flyene ankommer Norge. Når så både flyene og flygerne er klare i Norge i november, da har vi tenkt å fortsette samme gradvise opptrening også i flyene. Vi begynner med å friske opp de helt grunnleggende ferdighetene, med spesiell fokus på instrumentflyging. Helt først skal vi i tillegg ta høyde for at vi generelt har lite erfaring i å operere F-35A i dårlig vær. Derfor vil vi begrense hvor krevende værforhold vi opererer under, slik at vi får en jevn og forutsigbar (gjen)introduksjon til det å fly i kraftig sidevind, dårlig sikt, i isingsforhold, under et lavt skydekke og på en glatt rullebane. Ingen av disse forholdene er vanlige i Arizona. Det er viktig at vi ikke lar oss rive med, eller at vi blir dyttet fremover, i denne fasen: Vi må få tid til å lære det grunnleggende først, slik at vi mestrer det å operere F-35A under norske forhold.
Operativ Test og Evaluering
Når vi har de grunnleggende «administrative» delene av flygingen på plass, vil vi fortsette samme gradvise introduksjon av stridsteknikk og levering av skarpe våpen. Mye av det vi holder på med i tiden fra våren 2018 og fram til høsten 2019 vil høre inn under begrepet Operativ Test og Evaluering (OT&E). OT&E skal kort fortalt finne ut om maskinen og organisasjonen kan løse de ulike oppdragene de er gitt. I tillegg vil OT&E gi operative anbefalinger til Luftforsvaret om hvordan ulike oppdrag bør løses i praksis. OT&E kan også gi anbefalinger til ingeniør- og testmiljøet, om en del av flymaskinen viser seg å ikke fungere bra nok i en gitt situasjon. (Les mer om dette i denne artikkelen: Lack of perfection does not mean disaster).
Unikt for Norge
Et USA-ledet test-team har allerede i flere år drevet OT&E av F-35 i USA. Denne testingen foregår i en skala vi ikke kan drømme om i Norge. Likevel er det slik at vi får tilgang til lærdommen fra testingen gjennom taktikk-dokumentene som Norge kjøper fra USA. Derfor vil ikke Forsvarets OT&E av F-35A gjenta testing som allerede blir gjort i USA. Vi vil fokusere på det som er unikt for Norge, for eksempel å teste samspill med kystkorvetter eller å gi nærstøtte til bakkestyrker. Noen få testpunkter må vi likevel gjenta. Ett eksempel er at vi planlegger på å levere skarpe våpen fra F-35A, selv om dette allerede er gjort i USA. Bakgrunnen er at vi har andre målsetninger med våpenleveringen: OT&E i USA fokuserer på samle mengdedata for presisjon og pålitelighet for et gitt våpen. Vårt mål er ganske enkelt å øve hele kjeden – fra ordren blir gitt og til våpenet treffer målet – slik at vi er sikre på at vi får det til.
Ingen snarveier
Gjennom OT&E og dedikert opptrening vil Forsvaret gradvis nærme seg en operativ F-35A-avdeling i 2019. I dette arbeidet finnes det ingen snarveier. Derfor er det viktig at vi som avdeling, gjennom hele perioden, får arbeidsro til å gjøre alle forberedelsene:
- Vi trenger tiden fram til senhøsten 2019 for å rekke å gjøre alt vi skal igjennom.
- Vi trenger å bli skjermet for eksternt press, fordi vi i begynnelsen vil være en travel miniorganisasjon. Fordi vi er små, men også fordi vi allerede i utgangspunktet er travle, vil det ofte passe dårlig med oppdukkende krav som: «Støtt øvelse X med to fly» eller «kast glans på XYZ minnemarkering ».
- Vi trenger forståelse fra alle nivåer i departement og Forsvaret for at tiden fram til operativ leveranse er knapp, og at vi trenger all den tiden for at overgangen til F-35 skal bli sikker og effektiv.